Hva de har til felles
Begge protokollene løser det samme problemet: en kjeve uten tenner, eller med tenner som ikke kan reddes, som skal få en fast protese pasienten ikke tar ut. I begge er implantatene bundet sammen av én felles konstruksjon, slik at tyggebelastningen fordeles på alle i stedet for å samles på ett.
Forløpet er også det samme: CBCT, eventuelle ekstraksjoner og kirurgi samme dag, et fast skrueretinert provisorium i løpet av timer eller noen få dager, måneder med osseointegrasjon og til slutt den endelige protesen på en andre tur.
Forskjellen ligger altså ikke i hva slags resultat du får, men i hvor mange støttepunkter det hviler på – og dermed hvor mye bein som trengs for å oppnå det.
Den egentlige forskjellen: hvordan belastningen fordeles
Ved All on 4 står de to fremre implantatene rett, mens de to bakre står på skrå, vanligvis med tretti eller førtifem graders vinkel. Vinklingen er ikke et kompromiss: Den flytter utgangspunktet lenger bak og forlenger protesens støtteflate uten å måtte gå inn i det bakre beinet, der kjevehulen ligger ovenfor og nerven nedenfor.
All on 6 legger til to implantater imellom. Resultatet er en lengre støtteflate med flere kontaktpunkter, som reduserer det frittbærende ledet (cantilever) – den delen av protesen som stikker ut bak det bakerste implantatet og virker som en vektarm.
Mekanisk sett er det hele forskjellen. Flere implantater betyr kortere frittbærende ledd og mer fordelt belastning; men de betyr også at det trengs mer bein og et mer omfattende inngrep, og ingen av delene er gratis.
Når fire implantater er nok
All on 4 ble utviklet nettopp for tilfeller der det er lite bein bak i kjeven og man ønsker å unngå beinoppbygging. Ved å vinkle de bakre implantatene utnyttes det fremre beinet, som i underkjeven nesten alltid er tett, og som i overkjeven fortsatt er tilgjengelig selv når beinet bak har svunnet.
Det er ofte den anbefalte løsningen for en helt tannløs underkjeve, fordi det fremre beinet i underkjeven gir høy primærstabilitet – forutsetningen som oftest gjør umiddelbar belastning med et fast provisorium mulig.
Fire godt plasserte implantater i godt bein holder bedre enn seks dårlig plasserte i dårlig bein. Antallet alene er ingen kvalitetsindikator.
Når kirurgen anbefaler seks
Det finnes situasjoner der seks implantater er det mest forsiktige valget. Overkjeven er den første: Beinet der er mer porøst enn i underkjeven, så det hjelper å fordele belastningen på flere punkter.
- Overkjeve med lav beintetthet, der hvert enkelt implantat har mindre stabilitet.
- Svært brede kjever, der fire implantater ville gitt et for langt frittbærende ledd bak.
- Pasienter med store tyggekrefter eller dokumentert tanngnissing (bruksisme).
- Tilstrekkelig beinvolum bak i kjeven, slik at de to ekstra implantatene kan settes inn uten beinoppbygging.
- Tilfeller der man ønsker en sikkerhetsmargin: Med seks implantater setter ikke tapet av ett hele konstruksjonen i fare.
Konstruksjonen betyr like mye som implantatene
Når antall implantater er bestemt, gjenstår protesen som skrus fast på dem, og den påvirker prisoverslaget like mye som kirurgien. Hovedalternativene er en titanramme kledd med kompositt og en konstruksjon i zirkonia.
Kompositt er lettere og enklere å reparere hvis det skaller av, men det slites og endrer farge over tid. Zirkonia er mer stabilt estetisk og mer slitesterkt, men stivere og dyrere.
Når du sammenligner to prisoverslag, er det første du bør sjekke, at de gjelder samme materiale. En markant prisforskjell mellom to tilsynelatende like tilbud ligger nesten alltid her, ikke i implantatene.
Hva som endres i pris og tid
Prisen øker med antall implantater, men ikke proporsjonalt: Forskjellen mellom protokollene er to ekstra implantater og et litt lengre inngrep, mens konstruksjonen veier omtrent like mye i begge.
Når det gjelder tid, er forskjellen minimal. Kirurgien tar noen titalls minutter lenger, og månedene med osseointegrasjon er de samme. Antall turer endres ikke: to, med mindre det trengs beinoppbygging på forhånd.
Sammenligner du prisoverslag, er det nyttige tallet ikke prisen per implantat, men prisen per komplett kjeve, inkludert den endelige konstruksjonen og med materialet spesifisert.

